Populærmusikk fra Vittula: rapport fra Nepal

Til: Mikael Niemi.

Fra: Ingvar Jonsson Mathisen.

Hendelse: Mann på fjellet.

Dato: 30/04-10.

En mann lå og vred seg i vinterkulden midt på natta i Thorong La-passet i nepal. 4400 meter over havet lå han i soveposen og tenkte for seg selv at han var død. Smerten forlot kroppen hans, og et uheldig trykk på nullstill-knappen på klokka fikk ham til å tro at tiden hadde stoppet. Da han skjønte at alt dette bare var tull, reiste han seg opp, tok på seg støvlene og besteg resten av fjellet. Han nådde toppen, hele 5415 meter over havet. Kulden pisket mot kinnene hans, og straks fikk han øye på en tavle med skrift han ikke kunne tyde. Han kysset tavlen. Leppene hans satte seg fast på den frosne overflaten, noe som fikk ham til å tenke på barndommen hans, da han var fem år. Han kom på at varmt vann var alt som trengtes for å komme seg løs. Med tanke på dette, dro han fram drikkekruset og tisset det fullt. han helte det over leppene og med et var han fri. Han tisset seg løs.

!LOOK!

Hva har jeg lært om film?

Kan ikke si at jeg har lært stort om film fra selve prosjektet, men mer fra norsk timene vi hadde før vi starta med det. Jeg lærte at det er flere punkter ved analyse enn det jeg viste om før og at det er ganske mange små detaljer innenfor selve analysen som er viktige, men kanskje ikke så synlige for det blotte øyet, eller man kanskje ikke merke til det hvis man ikke går inn for å virkelig se etter det.

Positive/negative erfaringer ved gruppearbeid.

Jeg har litt blandede erfaringer med gruppearbeid, både positive og negative. Du legger noe av ansvaret for arbeidet på noen andre, og blir nødt til å stole på at de får gjort sitt. Dette kan være negativt hvis disse personene ikke gjør arbeidet sitt, eller det kan være positivt om de gjør det. Gruppearbeid kan både styrke, men også svekke sluttkarakteren.

Hvorfor fikk ikke min gruppe reise?

Det vet jeg ikke.

Hva fortjener jeg i norsk?

-Skriftlig:

Jeg synes at skriftlig karakteren min burde minst være 4. Dette kommer av at jeg har sett alle karakterene og de ligger på ca. den karakteren. Jeg mener selv at jeg ikke har store problemer med grammatikk, spesielt når det gjelder "og" og "å". Denne feilen oppstår tydeligvis hos veldig mange og er med på å trekke ned karakteren, ihvertfall på ungdomsskolen. Selv synes jeg at det er ganske opplagt når man skal bruke dem.

-Muntlig:

Vi har stort sett ikke hatt noen muntlige vurderinger i norsk og det er derfor litt vanskelig å si hvilken karakter jeg selv synes at jeg fortjener. Men jeg kan jo norsk og det ganske så flytende, så jeg synes ikke at ejg burde få den laveste karakteren.

Prinsessa av Burundi

Jeg syns novella var rar, fordi den stort sett var... rar. Bjørnar sa også at vi skulle "lene oss tilbake og lokke øynene", så jeg befant meg kanskje i mine egne tanker.

Rødme

En novelle fra Noveller om ungdom, 2002.

Novellen handler om en gutt som ikke er navngitt og den uoppnåelige Gun-Eva, to fjortenåringer som leker Appelsinleken med resten av klassen. Plutselig får gutten appelsinen, og det er hans oppgave å sende den videre til den uoppnåelige Gun-Eva. Blikket deres møtes, gutten er redd, han gruer seg, men sakte men sikkert beveger han seg mot Gun-Eva. Han rødmer, og to ganger mister de appelsinen, og to ganger fanger de den.

Etter min oppfatning er gutten veldig forelsket i jenta, men om hun er forelsket i han vet jeg ikke. Han virker veldig usikker, mens hun virker ganske sikker. Stort sett synes jeg de virker som det motsatte av hverandre.